Kinsarvik, der Sørfjorden møter Hardangerfjorden
Kinsarvik kyrkje: bygd i to omgangar, ikkje i 1160
Turistsidene gir steinkyrkja i Kinsarvik eitt årstal. Murane fortel om to byggjesteg, eit skip frå 1100-talet og eit kor som kom etter, og skottane som skal ha bygd ho, er ei segn.
Send vidare hardanger.shop/guide/kinsarvik-kyrkje
Kyrkja du ser, var ikkje ferdig i 1160.
- BygdI to omgangarSkipet i andre halvdel av 1100-talet, koret i første halvdel av 1200-talet, skriv Store norske leksikon. Norges kirker seier om lag 1200, innanfor 1150–1250.
- Første gong nemnd1298I dei skriftlege kjeldene, skriv Norges kirker. Under golvet stod ei stolpekyrkje frå 1000-talet.
- SkottaneEi segn«Etter segna», skriv Norges kirker. Stilen er engelsk, og han kan ha kome hit med munkane i Lyse kloster.
Kyrkja ved fjorden
Du har kanskje sett ho frå ferja. Ei steinkyrkje utan tårn, nede ved sjøen i Kinsarvik, der Sørfjorden går inn mot Odda og Hardangerfjorden held fram mot Eidfjord. Flyfotoet til Visit Hardangerfjord viser ho like ved ferjekaien.
Staden var ikkje tilfeldig vald. Kringom, lokalhistoria til Hardanger og Voss museum, skriv at kyrkja «etter alt å dømma» var ei av dei fire fjordungskyrkjene i det gamle Hordafylket. Visit Hardangerfjord skriv at Kinsarvik i gamal tid var samlingsstaden for Hardangerbygdene, med ting, marknad og kultstad. Store norske leksikon skriv at staden passa godt til å samle leidangsflåten.
Her har det stått kyrkje lenge. Ved utgravingane i 1960 og 1961 fann ein restar av jordgravne stolpar under skipet, frå ei stavkyrkje. Kringom skriv at den første kyrkja var ei lita trekyrkje som må ha vore bygd alt på 1000-talet.
Seks svar på kor gammal ho er
Spør du nettet kor gammal kyrkja er, får du eit nytt svar for kvar side du opnar.
| Side | Årstal |
|---|---|
| Store norske leksikon, innleiinga | «stod ferdig rundt 1150» |
| Visit Hardangerfjord på nynorsk, nynorsk Wikipedia | 1150–1160 |
| Visit Hardangerfjord på engelsk, Fjord Norway, engelsk Wikipedia | 1160 |
| Lonely Planet | 1180 |
| Kringom (Hans Emil Lidén) | «mot slutten av 1100-åra» |
| Norges kirker (Anne Marta Hoff) | «rundt 1200 (1150-1250)» |
Legg merke til den andre og tredje raden. Visit Hardangerfjord gir to ulike årstal på sine to språk.
Store norske leksikon seier imot seg sjølv. Innleiinga skriv at kyrkja stod ferdig rundt 1150. Lenger ned i same artikkel står det at skipet vart bygd i andre halvdel av 1100-talet, og at koret kom til i første halvdel av 1200-talet. Mellom «ferdig rundt 1150» og eit kor frå første halvdel av 1200-talet ligg 50 til 100 år. Det er vår rekning. Ho er ikkje vanskeleg.
Skipet først, koret etterpå
Grunnen til at årstala spriker, står i murane. Kyrkja vart ikkje bygd i eitt.
I Kinsarvik kom skipet først, ei rektangulær kyrkje utan kor. «Vanligvis er det motsatt», skriv Store norske leksikon. Koret er der alteret står, den viktigaste delen av kyrkja, og det vert gjerne bygt først.
Austmuren i den første kyrkja hadde tre rundboga vindauge. Så bygde dei koret inntil, og Norges kirker skriv at langmurane i koret no dekkjer sidevindauga i den gamle austmuren. Nisjene ved sida av og over korbogen viser framleis kvar dei sat, skriv leksikonet. Oppe under taket er det endå eitt spor: ei lita firkanta opning mellom loftet over skipet og loftet over koret, «som må ha gått ut i friluft før koret vart bygt».
Kyrkja du ser, var altså ikkje ferdig i 1160. Ikkje i 1150 heller.
Skottane og modellen
Ein guide fortalde deg kanskje at skottar bygde kyrkja. Lonely Planet skriv «Scottish invaders», skottske inntrengjarar. Frommers skriv «Scottish master builders», skottske byggmeistrar. Segna seier òg at dei hadde med seg ein modell av ei kyrkje heimanfrå.
Norges kirker skriv det slik: «Etter segna skal kyrkja vera oppført av skottar.» Det er ei segn, og det er alt nokon av kjeldene våre seier om skottane.
Det kjeldene seier om stilen, er meir interessant. Kringom skriv at vestportalen i skipet og sørportalen i koret har detaljar frå overgangsstilen mellom romansk og gotisk, slik han var i England i andre halvdel av 1100-åra. «Det kan vera cisterciensarmunkane i Lyse kloster som førte denne stilen til Vestlandet.» Kan vera. Lyse-munkane er dei same som dreiv garden på Opedal ved Lofthus, sjå Munketreppene.
Og modellen? Han står i kyrkja. Men Norges kirker skriv: «Kopi av kyrkjemodell frå mellomalderen. Originalen er i Bergen Museum.» Ser du han, ser du ein kopi.
Éi gåte står att, og ho er ekte. Over nord- og sørportalen sit steinkrossar som skil seg frå resten av steinarbeidet i kyrkja. Store norske leksikon skriv at dei må stamme frå ei eldre steinkyrkje, men forgjengaren var av tre. «Hvor disse steinarbeidene kommer fra er derfor en gåte.»
Mikael med vekta
På nordmuren i skipet står erkeengelen Mikael med ei skålvekt. Han veg sjeler, og ved han er det små djevlar. Lonely Planet skriv at djevelen prøver å tippe vekta. På sørmuren står ein biskop. Norges kirker kallar måleria kalkmåleri, truleg frå 1200-talet. Delar av dei var synlege alt i 1880, og fleire kom fram i 1915 og 1936.
Gå ut og rundt til vestportalen. Sør for han er det teikna opp eit skip i sepia på muren, skriv Norges kirker.
Preikestolen er måla av Petrus Reimers frå Neustadt i 1609, skriv Kringom, og var ei gåve frå lensherre Jørgen Brockenhuus. Det fremste stykket frå kyrkja står ikkje der lenger: eit alterfrontale frå 1260–1290 er i Bergen museum, skriv Store norske leksikon.
Segl på loftet
Store norske leksikon skriv at leidangen hadde eit naust for langskip i Kinsarvik. Segl og utstyr vart lagra på kyrkjeloftet. Lasteluka i vestgavlen er spora etter det.
Sjå opp på vestgavlen når du står ved døra. Der gjekk segla inn.
Før du går inn
Kinsarvik kyrkje er ei kyrkjelydskyrkje i bruk, og ho er freda. Gudstenester og når kyrkja er open, står hos Ullensvang kyrkjelege fellesråd. Me skriv ingen klokkeslett her, for dei endrar seg.
Kyrkja ligg midt i ei bygd med meir å fortelje. Hardanger Bestikk byrja i ein lånt låve i Kinsarvik i 1958, sjå Souvenir frå Hardanger. Kvifor dei 180 kilometrane av fjorden sluttar i Odda og ikkje i Eidfjord, står i Hardangerfjorden.
Me har ikkje vore inne i Kinsarvik kyrkje, ikkje sett modellen eller måleria og ikkje vore på gudsteneste der. Det me har gjort, er å leggje sidene om kyrkja ved sida av kvarandre, 20. og 21. november 2026.
Frå butikken
Kinsarvik har eit eige motiv hos oss: I Love-motivet, med eit raudt eple i staden for hjartet.
Me har ikkje ein fysisk butikk i Odda. Det du bestiller, vert trykt etter bestilling og sendt i posten.
Kjelder
Lese 20. november 2026 og sjekka att 21. november 2026:
- Anne Marta Hoff, Kinsarvik kyrkje, Norges kirker (NIKU). Om lag 1200 (1150–1250), første gong nemnd 1298, skipet først og koret etterpå, opninga mellom lofta, segna om skottane, kopien av modellen, kalkmåleria og årstala 1880, 1915 og 1936, skipet i sepia, krossane over portalane.
- Kinsarvik kirke, Store norske leksikon, Morten Stige, sist endra 14. september 2026 (sida sjølv viser «Sist oppdatert: 29. juli 2024»). «Stod ferdig rundt 1150» i innleiinga, skipet i andre halvdel av 1100-talet og koret i første halvdel av 1200-talet, stolpane under skipet (1960–1961), «Vanligvis er det motsatt», gåta med steinkrossane, leidangen og lasteluka, alterfrontalet 1260–1290, eldste steinkyrkja i Ullensvang kommune.
- Hans Emil Lidén, Kinsarvik kyrkje, Kringom, Hardanger og Voss museum, oppdatert 13. mai 2025. Fjordungskyrkje, trekyrkja frå 1000-talet, «mot slutten av 1100-åra», den engelske overgangsstilen og Lyse kloster, preikestolen frå 1609.
- Kinsarvik kyrkje og Kinsarvik Church, Visit Hardangerfjord (1150–1160 og 1160, samlingsstad, ting og marknad, flyfotoet ved ferjekaien), same engelske tekst hos Fjord Norway.
- Lonely Planet (1180, «Scottish invaders») og Frommers («Scottish master builders»). Nynorsk og engelsk Wikipedia for 1150–1160 og 1160. Me brukar dei som døme på kva som står, ikkje som kjelde.
- Me har ikkje vore inne i kyrkja. Biletet øvst er motivet I Love Kinsarvik på ein kopp, frå produktbileta våre henta 23. september 2026, og det viser ikkje kyrkja.
Hardanger Shop

